Det ble Crystal Castle i går

Gjett hvem som brått slang seg rundt og kom seg på Crystal Castle i går likevel. Det var veldig uforventet og spontant. Og alt som er uforventet og spontant er ting jeg absolutt ikke angrer på. Selv ikke da vekkerklokken ringte klokken 8 i dag tidlig og jeg lå sammenkrøket i fosterstilling i sengen til Rikke.

Stemningen, glowsticks, lys, den råeste av alle damer som skriker og synger med alle mulige merkelige stemmer. Åh. Det var så fint. Og vi danset og danset. Og for å si det sånn: det er ikke ofte jeg er på konserter og har muligheten til å danse. Bortimot en ny opplevelse.

Til ære for dere (not), filmet jeg litt under Baptism

Rave to the grave, sejer jeg bare.