I går ettermiddag tok det meg 30 minutter fra jeg kom hjem fra en lang skoledag, til Rikke og jeg løp ut av døra og tok yellow cab til Madison Square Garden - for andre gang på én uke!
Men denne gangen var det ei The Strokes på g, men en skikkelig amerikansk greie: nemlig basketball-kamp. Sesongen her er snart slutt og tror semi-finalene starter neste uke. I går så vi New York Knicks spille mot et kanadisk lag jeg ikke husker navnet på. Har jo ikke akkurat peiling... Men det var sykt gøy - skriking, jubling, gråting, cheerleading, kjekke og svette menn som løper etter en ball, fries og coke, rockekonsert-tendenser. Blir jo ikke bedre!
Her synges hvertfall nasjonalsangene - av en dame med vilt bra stemme. Og når amerikanere synger nasjonalsangen sin, blir det tatt dødelig seriøst. Så og si alle holdt seg på hjertet, var helt stille og felte omtrent tårer. Kleint...
Så, brått, i pausen - bare for å høyne stemningen enda et par hakk - var det en mann som valgte å fri til kjæresten sin, mens det ble sendt på storskjermen. Hun fikk jo sjokk, og alle ble rørt. Typisk amerika - igjen...
Har bilde av det og, men nå var visst bilde-kontoen min full (?!) på denne bloggen, så jeg har måttet kjøpe mer lagringsplass. Heldigvis ikke akkurat dyrt, men da tar det nok en liten stund før neste oppdatering. Kan hvertfall fortelle at nå sitter jeg på skolen etter en deilig frokost på Fiat med Rikke, mammaen hennes og en venninne. I kveld skal vi spise på Lombardis, og jeg skal kjøpe pysj (hehe)... I går var det nemlig tropenatt, så ullundertøyet vi har sovet i til nå pakkes bort for godt (forhåpentligvis). Enten er det altfor kaldt, eller så er det altfor varmt. Ikke rart byen aldri sover.
Sykt kult! Lucky chick
SvarSlett