Rett og slett fantastisk

Aner helt seriøst ikke hvor jeg skal starte og hvordan jeg skal forklare gårsdagen uten å høres totalt fjorten år ut. Som nevnt, vant vi billetter til et lukket Thomas Dybdahl-arrangement her i New York via facebook-gruppen hans. Det har skjedd så mye den siste uken, at vi knapt har hatt tid til å tenke på det og hvertfall ikke sette oss ned og finne ut hvilke forventninger vi skulle ha til denne konserten. Selvfølgelig; Thomas Dybdahl-konsert er jo alltid gøy, men at i går skulle bli som den ble hadde vi virkelig ingen anelse om.

Først kom Nikoline og Ane på middag til oss. Kylling og salat.

Så tok vi en taxi til Canal Rooms, et bittelite konsertsted/utested, og kom inn til rundt 30 andre mennesker, fri bar og tapas. Bare dét var helt fantastisk, haha. Men skjønte hvertfall med ett at dette kom til å bli en helt spesiell konsertopplevelse, hvor man slipper stå svett blant 400 andre mennesker som synger deg i øret. Her var det bare å ta seg et glass vin, plukke litt tapas og slappe av i en skinnsofa.

Da jeg gikk ned på toalettet og møtte på selveste Dybdahlen i trappa, skjønte jeg desto mer at dette er annerledes. Her er han jo bare en relativt ukjent mann, rett og slett.  Da han og bandet kom på scenen, la han ikke skjul på at han var litt nervøs - dette var jo hans første konsert i New York/USA, men for oss var dette fantastisk uansett hva. Og hele settingen, stemningen, at det var så laid-back og ikke som en av de tusenvis Rockefeller-konsertene han har hatt gjennom årene... Det var bare helt fantastisk og jeg aner ikke hva jeg har gjort, som er så heldig å få oppleve det vi opplevde i går!

Da konserten var ferdig var det dags for mingle-tid, både for oss og Thomas. Sikkert en god del viktige mennesker som var der for hans del, så han fløy rundt som en strikkball for å rekke å snakke med alle. Imens utnyttet vi oss litt av fri bar og deilig tapas. Til slutt fikk vi huka tak i han og takket for konserten - og ikke minst: tatt et fanclub-bilde - noe som er litt kleint, men mest hyggelig.

Eller, det kleineste er vel egentlig at jeg ser helt gruusom ut på det ene bildet jeg har klart å få tak i. Men vet at det skal finnes et til et sted, hvor Thomas holder rundt meg. Ah. Halla, liksom. Norges kjekkeste mann - uten tvil.

Følg med på bloggen utover dagen, så kan jeg garantere et par moro filmer fra konserten.